God jul alle sammen!

Så er det julaften igjen da, en dag for både gode og vonde minner vil jeg si. I fjor på denne tida klarte jeg på forunderlig vis å bite over ledningen til juletreet. Du verden for et sjokk! Jeg hylte og føk avsted som en nyttårsrakett, med det til følge at den ene kloa mi ble revet løs. Åhh så vondt det var..

Men det skjedde jo mye morsomt også. Jeg fikk masse fine gaver, deriblant den første pipeleka mi og masse deilig snop. Jeg klarte faktisk å bli ferdig til jul i går, så i dag ligger jeg bare her og kikker på alle pakkene under treet.

Den andre litt triste nyheten er at Linus har flyttet. Jeg ble så glad i den storlille gutten... Men menneskene mine fant ut at de nok ikke hadde overskudd til to hunder likevel. Linus hadde heldigvis "besteforeldrene" sine rett i nærheten, så han har ikke flyttet så langt. Han kommer derfor innom meg rett som det er. Og det er fint. Makan til trivelig lekekamerat finner du ikke!

Har du fått julekortet mitt, forresten? Jeg måtte lage ett sammen med Stig-Tore og Bente i år også, synes jeg. Vi hadde det ganske moro den kvelden vi laget det. Du kan se det her:

To nye venner

Jeg venta i flere dager og i går kom han endelig; Min nye venn Linus! Vi tok først noen elleville runder sammen på fotballbanen. Deretter utforska vi huset i fellesskap. Jeg oppdaget raskt at han ikke var så liten som jeg hadde trodd. Han har kanskje ikke forstått det enda, men jeg lurer faktisk på om han ikke har vokst fra meg allerede. Men sjefen, det er meg!

Nåja. Heretter heter det vel ikke jeg, men vi? For nå er det meningen at vi skal kampere sammen. Med to så greie gutter som oss burde det ikke by på problemer. Men som Linus sier; Det er lett for deg å være bråkjekk, som har dine rundt deg hele tiden. Det er verre for meg da...

Lille Linus på vei - til meg :-)

I dag fortalte Bente og Stig-Tore meg noe helt utrolig: En liten siddisgutt ved navn Linus (bildene) har visst lyst til å komme hit for å bo sammen med meg...

Først ble jeg helt stum. En ting er å dele hus med alle de andre hundene oppe hos Anne og Roy. Det er jo kjempekult! Men her i Sandefjord? Hvor jeg er vant til å få all oppmerksomhet selv?

Mmmm.. Lurte litt på dette. Helt til jeg kom på alle de morsomme tingene jeg kunne vise han. Bamsene mine, for eksempel. Og alle nabohundene. Linus er omtrent like gammel som mitt tantebarn Zelanda, vi hadde det kjempefint sammen.

Nå har jeg aldri klaget, men det hender jo faktisk at dagene har blitt litt lange for meg her hjemme alene. Så nå ligger jeg rett og slett her og gleder meg. Tenker på alt vi skal drive med i tida som kommer. Når han kommer? På lørda´n! Jipppiiiii!

Ny!

Nå er det så slapsete og vått ute at det er helt for ......... Heldigvis har bente lagd noen flotte strømper til meg. Tror det var mange av damene vi møtte som la seg ganske flate når de så meg i dette utstyret! Håper at jeg kan bruke det i hele helgen.

Bamsekos og en pølsesnabb

To nye utstillinger er unnagjort; Kongsberg og Lillestrøm. Nå slapper jeg av og koser meg med lekene mine igjen, som dere ser. Førjulstida er fin - det hender det blir en pølsesnabb eller to på meg og da. Du ser det kanskje på meg allerede?

Full fart - fortsatt

Hei igjen. Lenge siden jeg la ut noe på denne sida nå. Har hatt det travelt, forstår du. Fartet hit, til Danmark og dit, til Kongsberg. Utstillingen i Danmark ble ikke den store suksessen akkurat, men på Kongsberg gjorde jeg det ganske bra, om jeg må få si det selv. 2. beste hanhund og cert er verdt å ta med seg. Du kan forresten se "min" Anne og Handy i aksjon to steder. Først på dette bildet, så i denne videoen fra utstillingen, publisert på Laagendalsposten.

Hjemme i Sandefjord er det imidlertid gjemsel med Stig-Tore som er det helt store. Hele kroppen min dirrer når han går for å gjemme den tøykledte pipe-kongen. Gjett om jeg leiter. Og finner! Han pønsker ut stadig vanskeligere skjulesteder, men jeg lar meg ikke lure. Inne i kjøkkenskapet, f.eks. Lett som en plett. Prøv du og da vel!

Klypedyr i stua.....!

Det er høst! Skumle skapninger med klør har inntatt huset. Heldigvis er det ikke lenge de krabber rundt. De havner oppi en stor kjele og blir spist av folk som konmmer hit.

Jeg liker meg best inne når det regner ute. De tror at jeg er et friluftsdyr, men det er bare når det er tørt og fint ute.

Til topps - og hjem igjen

Hjemme i Sandefjord igjen - etter seks ukers europaturné med Anne og Roy. Hva jeg får oppleve! Stig-Tore og Bente likeså. De får så mange ting å skryte av når det gjelder meg at de nærmest svever på rosa små skyer nå om dagen (vanskelig å tro, medgir det, men.. :-).

Sjekk denne lenka for eksempel http://www.wheatenklubben.com/
Ser dere hvem det er som troner på toppen av hanhundklassen der... (trykk på tema utstillinger til venstre på siden, så på preliminær liste 2009) For ikke å snakke om hva jeg presterte på Verdensutstillingen i Bratislava. Førstepremie i unghundklassen og fjerde beste hanhund. At alle som slo meg var champions gjør ikke opplevelsen noe dårligere. Slett ikke verst for en liten gutt. På bildet til venstre kan dere se meg og Roy i aksjon :-)
Handy, som ligger på plass nummer to på wheatenklubbens liste så langt i år, gjorde det faktisk enda bedre. Den flotte gamle dama (hi hi) ble verdensvinner veteran!
Jeg har lovet Stig-Tore og Bente at jeg skal hjelpe dem med å sende masse hilsener og gratulasjoner til Anne og Roy. Vi skal snart avsted på flere utstillinger, så sjansen byr seg ganske raskt. I mellomtiden gleder jeg meg til å hilse på Lea og Morris igjen :-)

Stig-Tore og Bente hilser også til min gode venninne Nansin, som har trøstet dem mens jeg var borte. De tok dette koselige bildet av henne da de var på tur søndag. Søt hun også, ikke sant?

Klar for større utfordringer

Da jeg var med Anne og Roy til Bjerke i helgen forsto jeg at noe spesielt hadde skjedd. De jublet høyt og var kjempefornøyd. Det tok litt tid før jeg selv fikk fordøyd det hele, og ikke minst; forklart Bente og Stig-Tore hvordan det hang sammen. Slik har de i ettertid tolket det jeg fortalte:

• jeg ble kåret til beste Wheaten unghund og fikk et nytt cert. Med dette fulgte kvalifisering til Crufts; verdens største hundeutstilling som går av stabelen i Birmingham i mars neste vår
• fikk også premie som tredje beste Wheaten hannhund

Jeg har altså mye å gruble på for tida: I oktober skal jeg jo være med på verdensutstillingen i Bratislava også, sammen med 13.999 andre påmeldte hunder, Gjett om jeg er spent... Men Anne og Roy tror på meg, så det går vel bra. Vi tar turen til Kristiansand for å trene mer allerede til helga. Og.. kommer noen virkelig til å melde meg på Crufts?

Onkel Yo-Yo - litt eldre med ett

Så har jeg møtt mitt lille onkelbarn Zelanda. En aldeles knusbedårende liten senorita fra Sevilla. Som herjer med ørene mine, spiser maten min, tar lekene mine og holder meg våken. Ikke nok med det. Når jeg ligger og slapper av - aner fred og ingen fare - så skvetter plutselig ei spretten lita dame over meg og lander hardt. Nesten som en gjøkunge... Puhh....

At det går an å bli så gammel så fort. Jeg, som trodde jeg var i min beste og fyrrigste alder, har plutselig møtt min energimessige overkvinne. Innrømmer at jeg blir sliten. Er samtidg veldig betatt...

Vanskelig balansegang dette...

Du finner flere bilder av oss her

Og slik ser bobilen til Anne og Roy ut etter en utstillingshelg der jeg har vært med....

Disse sløyfene er fra Nesbyen. Der tok vi: Yo-Yo, 2. dag. To ganger BIR og to ganger Cert. Handy tok søndag BIM og BIM VET, mens Kaos på lørdag tok BIR og Cert. Joyse tok lørdag BIM go Cert. Matcher du den :-)

Fjørtenhundre fjorder og fjell

Så har jeg prøvd å være på bilferie og. Jammen fikk jeg med meg mye nytt i løpet av kort tid. Vi fór opp Valdresflya og landa i Stryn. Der var det fint kan du tro! Høye fjell og blågrønt vann. Snø på toppene og smale panoramaveier. Som jeg koste meg :-).

Ferdens første og eneste nedtur kom tirsdag kveld. Mens Bente og Stig-Tore la seg inne på det trivelige Vertshuset måtte jeg bli igjen i bilen. Det var nemlig ikke lov til å ta med hunder på rommet.

Jeg sov forsåvidt godt, er jo vant til å være i buret mitt. Men gjett om jeg pønsket ut en bjeffende hevn! Klokka halv tre neste natt kapitulerte de omsider og smugla meg opp en himmelstige og inn på rommet. Du skulle sett snuta på han som bar meg ned trappa morgenen etter. Litt forskrekka, kan man vel si.. Men det gikk heldigvis bra. Ingen av oss fikk kjeft, bjeff bjeff...

Jeg liker meg altså på fjellet. Bente er ikke like fornøyd med alle småkvistene som lurte seg inn i pelsen min underveis, men etter å ha vært med på leiken måtte vi begge tåle steiken. Kjemmingen tok nok litt lengre tid enn vanlig.

Sogndal, Hardanger og Haukelifjell. Dalen, Drangedal og Vrådal. Jeg måtte tilbringe ganske mange timer bak i buret. Men borte bra - hjemme best. I dag nyter jeg søndagen hjemme i Sandefjord igjen. Du finner flere bilder fra turen vår i albumet Fjord og fjellferie 09.

Håper du også har hatt en fin ferie!

Fra båtliv og bris til to nye BIR

Etter å ha feiret St.Hans på Gokstadholmen og kost meg i båten til Morten og Kari (bildet) skulle jeg endelig få være med Anne og Roy på et par utstillinger igjen. Helgens tur medførte to nye BIR og ditto Cert. Blir jo snart en vane dette her... Får håpe jeg ikke blir blasert av all oppmerksomheten. Eller blærete.  

Nå ja. Hverdagene inneholder så mange artige aktiviteter at jeg knapt får tid til å tenke slik. Fortsatt er jeg i Lier, men nå skal jeg snart hjem, for å være sammen med folkene mine som heldigvis har ferie. Det er så trivelig når de er sammen med meg hjemme - hele dagen. 

Håper du får en fin dag også. 

Voff!

Varm velkomst

Nok en utstilling unnagjort. Beste junior i dag. Fjerde beste hanhund - og et nytt cert. "Nesten så jeg risikerer å bli litt bortskjemt", mener Bente.

Hun og Stig-Tore ga meg likevel en varm velkomst da jeg kom hjem i ettermiddag. Etter å ha vært to uker hos Anne og Roy fikk jeg lov til å haike med Berit til Sandefjord etter at utstillingen var over i dag.  Det var godt å se at Stig-Tore er i bedring igjen, forresten - han var jo på sykehuset da jeg reiste hjemmefra. Nå skal visst vi kara campere sammen, i hvert fall den første uka. Så hyggelig for meg da! Har jo lurt litt på hvordan hjemme-alene-tilværelsen skulle bli, etter flere uker med trivelig, sosialt samvær i Lier. Godt å slippe det. Aldri så galt er det ....  :-) 

Spennende tider

Så har jeg blitt vist fram igjen. På en utstilling i Drammen denne helgen ble jeg som dere kan se (klikk på bildet så blir det større) undersøkt både foran og bak. Ja, skulle nesten tro at dommerne og de to dommerelevene lurte på hva jeg fikk til middag i går, også?

Det var Roy og Anne som hadde meg med, men Bente kom også på besøk. Hun kan ikke så mye om utstillinger, så derfra kunne jeg bare forvente noen bilder. Og de har som dere ser kommet.

Vi koste oss litt også da. Må jo det når det er nesten to uker siden sist! Jammen opplever jeg mye rart. Flere bilder fra søndagens "forestilling" kan sees her. 

Lenge borte - snart onkel:-)

Så har jeg dratt hjemmefra på egenhånd igjen. Skal være med Roy og Anne på flere utstillinger. Det blir kjempespennende! Begynner jo å få litt trening, men jeg forstår jo at jeg fortsatt er å betrakte som en novise i dette faget. Godt å være sammen med garvede folk da.

Folkene mine hjemme i Sandefjord kunne forøvrig fortelle meg en hyggelig nyhet før jeg dro. De har det selvfølgelig kjempetøft når jeg er borte.. hehe, men nå kan både de og jeg nyte nyheten om at jeg skal bli onkel.


















I august vil denne søte lille senoritaen ved navn Zelanda ankomme Norge. En knusbedårende eventyrprinsesse av typen Spansk vannhund. Som dere ser hun har allerede lært seg å flørte med fotografene. Og det må hun jammen kunne også, skal hun trives i denne familien. Jeg gleder meg veldig til å treffe henne. Men først altså: Litt utstillingsjobbing. Nyheter følger fortløpende.

To BIR og en sykkel

Heisann. Lenge siden sist nå. Og det er ikke så rart, for her skjer det jo noe hver bidige dag. I helgen fikk jeg for eksempel endelig lov til noe jeg har mast om lenge: Å dra på guttetur til Kristiansand med Roy.

Husker dere hvordan det gikk sist jeg besøkte denne sørlandsbyen? Det gjør jeg og. To BIR ble det på meg der i fjor. Så jeg må innrømme at det var med noen sommerfugler i maven jeg entret ringen igjen. Men under Roys trygge ledelse klarte jeg brasende en gang til. Jeg kunne faktisk bringe med meg gaver hjem til Stig-Tore og Bente søndag kveld; en blå kopp av keramikk og en krystallvase. De bryr seg jo egentlig ikke om utstillinger, sier de. Men jeg tror jeg så to ganske stolte mennesker smile til hverandre den kvelden likevel :-)

De har forresten bestemt seg for at jeg omsider er stor nok til litt av hvert nå. I går fikk jeg være med på sykkeltur for første gang. Ikke så langt da - og  slett ikke fort. Men du, så moro! Vanligvis må jeg jo dra på disse trege menneskene mine. Nå var det de og dette sykkeldyret som holdt farten oppe. Gjett om jeg skal prøve dette igjen!

Vofs!

Hurra det er vår!

 

Og se som jeg nyter denne årstiden også. I dag har vi besøkt Gokstadholmen for første gang i år, jeg reiste dit sammen med Frøya. Vi lekte og koste oss så mye at jeg nok må hvile en dag eller to for å komme til hektene igjen. Men det var det verdt! 

Det skal vel sies at hun ble litt lei meg innimellom. Jeg har nemlig oppdaget hormonene mine.... Og de er det ikke helt enkelt å holde styr på. Det ble faktisk litt pinlig i dag, for jeg klarte ikke å ligge unna den nydelige damen så veldig lenge om gangen. Men hun var heldigvis svært tålmodig. Jeg tror hun også har kost seg :-)  

Hvis du klikker på hovedbildet blir det større. Det samme gjelder bursdagsbildet mitt.

Og hvis du vil se flere bilder fra dagen kan du besøke dette nettalbumet.

Ett år!

Endelig! Gammel nok til å bestemme mye selv, men fortsatt så liten at noen tar vare på meg. Dagen har startet bra, med frokost på senga og en fin tur ut i vårsol her på Vesterøya.
Gleder meg til resten av programmet. Jeg skal visst få være med Bente på jobb og deretter på konsert på Nøtterøy. En skikkelig festdag, altså. Men må jeg virkelig gå med denne underlige greia på hodet hele dagen? (For å se den ordentlig kan du trykke på bildet.. da blir det større)

Tenk så ble det bursdagsfest også, med masse deilig kjøttmat og snacks. Jeg og Buster kasta oss over maten. Vi hadde fått beskjed om å oppføre oss pent begge to, men klarte rett og slett ikke å vente helt til Bella kom. ..

Hun er jo ei kjempeflott dame på ti år. Langt mer skikkelig av seg enn meg og tre år gamle Buster (t.h.), men også hun satte pris på maten. Du verden så koselig dette ble. Skulle ønske det var bursdag hver dag.. :-)

Se alle bildene fra Yo-Yos bursdag

Hvitt i hvitt

Hei igjen. Mye snø hos deg og? Her  daler det ned noe nytt, hele tida. 75 cm i hagen, sies det. Moro å base i haugene, synes jeg og styrter inn i huset med kjempestore klumper i pelsen. Det blir vått over hele huset etter meg, hehe. Ikke fullt så artig at de jeg deler hus med har hatt influensa. Det var en av de dagene dette bildet ble tatt. Men i dag er de heldigvis pigge igjen begge to. Har allerede rukket å hjelpe dem med måking og gått en god tur med Stig-Tore. Da er det vel ikke lenge til de begynner å reise fra meg på dagtid igjen heller, tenker jeg... 

Ny test bestått

Feber og forkjølelse fordrives med fabelaktige leker. Det tror i hvert fall folka mine, som i går forærte meg en skikkelig grublefant. Selv orker de ikke annet enn å sitte i sofaen og kope. Og slik har de holdt på i flere dager. Skikkelig kjedelig for meg altså! Bare såvidt de orker å følge meg ut i nødvendige ærender...

Godt jeg fikk noe annet å tenke på. For å få tak i alle de deilige godbitene jeg kjenner lukta av her må jeg ta både hjerne, snute og poter i bruk. Godisen ramler først ut når jeg har klart å skyve ringene på toppen rundt og ut til ytterkantene. En intelligenstest av de sjeldne - som jeg selvfølgelig besto med glans! Gleder meg til å vise deg den også :-)

Vinter på Vesterøya

I helga kom vinteren til Vesterøya. Endelig. Gjett om jeg koser meg! Folka mine setter også pris på det hvite teppet, så i dag fikk vi en fin tur utover på øya. Skigåere i Folehavna er visstnok ikke noe vanlig syn, men det har jeg møtt i dag :-)

De øvrige nyhetene fra hjemmefronten har jeg egentlig ikke lyst til å kommentere. Bente og jeg har nemlig svært ulikt syn på tover i hundepels. Jeg synes at tovene er helt ok og skjønner ikke hva hun bråker med. Bente sier at hvis vi ikke tar klumpene med en gang vil de bli helt håpløse å ha med og gjøre. Hun er mye sterkere enn meg, så nå har jeg gang på gang blitt gredd på stellebordet i gangen. For noe herk altså!  Stig-Tore påstår at jeg må lide for skjønnheten - og at belønningen (i form av hyggelig lek med jentene) vifter i det fjerne...

Skal jeg tro på slikt da?

Resten av bildene fra dagens tur kan du se i Wallunders nettalbum.

Konger på haugen

Ni måneder gammel nå. Stor kar. På tide å flytte ut fra soverommet til menneskene mine da. Litt rart selvfølgelig, men også deilig! De snorker jo! At jeg har hatt det litt tøft etter jula, med ei klo som forsvant og ei ny som kanskje er på vei ut, er en annen side av denne historien. Nå På gangen rett utenfor soverommet er jeg nå konge. Her nyter jeg den samme følelsen av oversikt som jeg og Stig-Tore fikk på en tur fra Ormestadvika her om dagen. Fint, ikke sant?