God jul alle sammen!

Så er det julaften igjen da, en dag for både gode og vonde minner vil jeg si. I fjor på denne tida klarte jeg på forunderlig vis å bite over ledningen til juletreet. Du verden for et sjokk! Jeg hylte og føk avsted som en nyttårsrakett, med det til følge at den ene kloa mi ble revet løs. Åhh så vondt det var..

Men det skjedde jo mye morsomt også. Jeg fikk masse fine gaver, deriblant den første pipeleka mi og masse deilig snop. Jeg klarte faktisk å bli ferdig til jul i går, så i dag ligger jeg bare her og kikker på alle pakkene under treet.

Den andre litt triste nyheten er at Linus har flyttet. Jeg ble så glad i den storlille gutten... Men menneskene mine fant ut at de nok ikke hadde overskudd til to hunder likevel. Linus hadde heldigvis "besteforeldrene" sine rett i nærheten, så han har ikke flyttet så langt. Han kommer derfor innom meg rett som det er. Og det er fint. Makan til trivelig lekekamerat finner du ikke!

Har du fått julekortet mitt, forresten? Jeg måtte lage ett sammen med Stig-Tore og Bente i år også, synes jeg. Vi hadde det ganske moro den kvelden vi laget det. Du kan se det her:

To nye venner

Jeg venta i flere dager og i går kom han endelig; Min nye venn Linus! Vi tok først noen elleville runder sammen på fotballbanen. Deretter utforska vi huset i fellesskap. Jeg oppdaget raskt at han ikke var så liten som jeg hadde trodd. Han har kanskje ikke forstått det enda, men jeg lurer faktisk på om han ikke har vokst fra meg allerede. Men sjefen, det er meg!

Nåja. Heretter heter det vel ikke jeg, men vi? For nå er det meningen at vi skal kampere sammen. Med to så greie gutter som oss burde det ikke by på problemer. Men som Linus sier; Det er lett for deg å være bråkjekk, som har dine rundt deg hele tiden. Det er verre for meg da...

Lille Linus på vei - til meg :-)

I dag fortalte Bente og Stig-Tore meg noe helt utrolig: En liten siddisgutt ved navn Linus (bildene) har visst lyst til å komme hit for å bo sammen med meg...

Først ble jeg helt stum. En ting er å dele hus med alle de andre hundene oppe hos Anne og Roy. Det er jo kjempekult! Men her i Sandefjord? Hvor jeg er vant til å få all oppmerksomhet selv?

Mmmm.. Lurte litt på dette. Helt til jeg kom på alle de morsomme tingene jeg kunne vise han. Bamsene mine, for eksempel. Og alle nabohundene. Linus er omtrent like gammel som mitt tantebarn Zelanda, vi hadde det kjempefint sammen.

Nå har jeg aldri klaget, men det hender jo faktisk at dagene har blitt litt lange for meg her hjemme alene. Så nå ligger jeg rett og slett her og gleder meg. Tenker på alt vi skal drive med i tida som kommer. Når han kommer? På lørda´n! Jipppiiiii!

Ny!

Nå er det så slapsete og vått ute at det er helt for ......... Heldigvis har bente lagd noen flotte strømper til meg. Tror det var mange av damene vi møtte som la seg ganske flate når de så meg i dette utstyret! Håper at jeg kan bruke det i hele helgen.

Bamsekos og en pølsesnabb

To nye utstillinger er unnagjort; Kongsberg og Lillestrøm. Nå slapper jeg av og koser meg med lekene mine igjen, som dere ser. Førjulstida er fin - det hender det blir en pølsesnabb eller to på meg og da. Du ser det kanskje på meg allerede?