mandag 30. august 2010

For livets glade gutter..














Nå synes jeg det var på tide med en liten oppdatering. For det er vel mange der ute som lurer på hvordan det går? For å ta det viktigste først: Med meg står alt meget bra til! Ikke ante jeg at det skulle bli så kult med kurs...
For nå om dagen bys jeg på stadig nye utfordringer. Tur hit og tur dit. Øvelser jeg aldri har hørt om før engang. Og så mye godteri som følger med da gitt.

Lukta av tørka lever har nemlig fylt huset her helt siden forrige søndag. Endelig fant de (det er litt feil da, det var Jenny kursleder som tipsa matmor om det) ut hva jeg hele tida har drømt om. Alle de rare godbitene de har kjøpt de siste årene. He he. For masse penger. Og til ingen nytte.

Nei, kokt og tørket lever er noe annet ja. Gi meg en bit og jeg jobber som en helt. Så nå er vi atskillig mer optimistiske enn ved forrige melding. At eksamen ble utsatt hjelp også litt. Vi tror rett og slett litt mer på oss selv denne uka. Og det blir det resultater av.
Ut på tur, aldri sur. Team Yo-Yo - here we come!
Yo-Yo 

2 kommentarer:

  1. Godt å høre at selvtroen og motivasjonen er på topp. Keep it up!
    Et bittelite råd til levergodbitene; pass på at de ikke tørker så mye at de blir harde (da fordøyes de ganske dårlig). De skal fremdeles være myke når de spises ellers kan man få vondt i magen (basert på egen erfaring).
    Hilsen Húrin

    SvarSlett
  2. Tusen takk! Her er vi fortsatt fulle av futt! Vi gleder oss til fortsettelsen! Vi ha har, må vi innrømme, latt leverbitene tørke litt for lenge. Tror vi må gjøre som folk gjør med kransekaker; legge ei brødskive nedi boksen for å få dem litt mykere igjen. Setter i gang...

    SvarSlett

Høyt og lavt

Jeg fyker omkring som aldri før. En dag i Lier, for å sjekke ei dame til og få sommerklippen, en dag på prestegården i Våle, der jeg møte...