Tøff skolestart

Terapihundskolen begynte i helgen. Og etter å ha vært på skolen i to dager må jeg innrømme at jeg er litt skremt. Skal jeg virkelig gjennom alt dette? Og mere til? Uryddige vesle meg? Matmor er visst også litt i stuss. Jeg syntes jeg hører et sukk nå og da. Men for det meste skryter vi av alt det morsomme vi opplevde i helgen.

Mitt første møte med Nodats terapihundskole ble nemlig kjempetrivelig. 28 elever (14 hunder med førere og en lærer + hund) tok lørdag plass ved pultene i Cathinka Guldberg-senterets flotte klasserom. Jeg var fortsatt litt morgentrøtt, men her spratt øynene kjapt opp. Så mange kjekke gutter og jenter på ett sted!

Så begynte undervisningen. Mens læreren sto og snakket foran i rommet, lå jeg og resten av firbeintgjengen helt musestille (nesten...) i burene våre og på gulvet. Det fikk vi underlig nok masse ros for; de kalte det å trene passivitet. Men dette var visst bare en førskole.

For siden har vi lest, øvd og ergret oss litt over alt vi burde ha øvd inn før. Hver dag. Hele tida. Inntil vi plutselig får til noe, da danser vi rundt her og ler. Det er nelig et tøft opplegg vi skal gjennom, så vanskelig at selv en superoptimist som meg må smile en smule betenkt. Treningen skjer etter Delta Society sine prinsipper. De har mange års erfaring med dyreassistert terapi, så det de sier er viktig er helt sikkert riktig. De krever noe morsomt av oss også da. Både jeg og Bente gleder oss til å øve inn de fem sirkusøvelsene. Vi må bare bli enige om hva vi synes det er aller mest gøy å gjøre :-)

Så følg med, her kommer det til å skje saker og ting framover! I første omgang kan du jo se flere bilder fra skolen min her.
Yo-Yo