Høyt og lavt

Jeg fyker omkring som aldri før. En dag i Lier, for å sjekke ei dame til og få sommerklippen, en dag på prestegården i Våle, der jeg møter matfars møtekompiser og så en tur til hytta i Stryn, der jeg flater helt ut og nyter flere late fridager.

Nå viste det seg at dama som kom på besøk til meg hos Anne og Roy slett ikke var interessert i meg, alle mine tilnærmelser til tross. Så vi ble aldri ordentlige kjærester.
Og møtet på prestegården var egentlig ganske kjedelig, sett fra mitt hundeburståsted.
Men ferien i Styn var som alltid en høydare. Jeg bykser fra tue til tue som en villing, og er alltid den første som finner fram til hyttetrappa. Men så er det også slutt. Mens vi er der oppe liker jeg meg best i en sammenkveilet, avslappet  hvilestilling á lá revens. På trappa, under trappa eller rett ved. For der har jeg full oversikt. Men når menneskene mine skal på tur må jeg selvfølgelig være med.
Vi møter jo mye rart på vår vei. Små lam og foreldrene deres, for eksempel. Så like meg - og likevel så ulike. Jeg får mye skryt for mitt elskelige og naturlig vennlige vesen da, hva nå det skal bety. Løpe etter disse kloningene av meg selv gidder jeg i hvert fall ikke. Det ser jo bare for dumt ut!
Litt rart synes jeg også det er at menneskene mine bruker så mye tid på rare ting. Som fuglekikking, -lokking og, ikke minst, matmors blomsterplukking!
På bildet ser dere meg under et stopp på hjemturen i dag. Kan du tenke deg noe bedre enn kaldt vann på føttene etter en lang kjøretur? Nytt favorittrastested Sandefjord-Stryn er notert! Det ligger på Filefjell...