Jula 2008 - da jeg drepte ei ku og selv berget livet såvidt

Nå vet jeg det! Hva julekvelden handler om altså. Gjestene våre hadde med seg masse pakker. Vi hadde samla noen selv og, så etter middagen lukta det veldig godt under juletreet. Stig-Tore hjalp meg litt med papiret i starten, men snart klarte jeg det meste selv. Du og du så mye fint jeg fikk! Jeg storkoste meg i det gode laget.

Like gøy var det nok ikke for den stakkars kua jeg fikk. Hun møa riktignok litt i starten, men jeg trengte ikke å riste henne så lenge før lydene tok slutt. Da det kom noe hvitt fra maven hennes sa Bente og Stig-Tore stopp!!

Første dag jul, etter at alle de deilige godbitene var fortært, ble jeg med menneskene mine ut i skogen. En flott tur, som du også kan se bilder av hvis du klikker på julegavebildet av meg.

Så, i kveld, skjedde det noe forferdelig. Jeg lå og småkoste meg med en ledning under juletreet i stua da det plutselig ble mørkt. Og vondt... jeg AUER meg enda ved tanken.

Jeg kan enda ikke forstå hvem det var som gjorde noe så fryktelig mot lille meg. Hele verden ble litt skummel, faktisk. Blødde fra beinet gjorde jeg og... alt var fælt! Så nå ligger jeg bare helt musestille, i håp om at den styggen ikke ser meg igjen.

Om 100 år er allting glemt sier Synne. Vet ikke helt om jeg skal stole på henne jeg..?

Endelig....!

Nå har jeg hørt om denne jula i langsommelige tider. Men hva det er har ingen kunnet fortelle meg. I dag skjønte jeg at den er her - nå. Folka mine er nemlig hjemme nesten hele tida og jeg får masse kos. Jeg og Stig-Tore har jobba sammen ute, først med veden, så med rensing av et garn. Bente har klatra høyt for å sette lys på et tre og innimellom putter de ting inn i papir. Jeg er spent på hva alt dette skal føre til. Har hørt om at det er noe som heter pakker, men vet ikke hva det er.
Du så spennende dette er!

Jeg lover å komme tilbake med flere opplysninger så snart jeg har funnet ut noe mer.
Hilsen Yo-Yo

Sjekk det julekortet jeg fikk..

Med så mange venner som jeg har er det kanskje ikke så rart at det dumper inn et julekort eller to? Ikke vet jeg. Dette er jo den første jula jeg skal være med på. Og som jeg gleder meg.

Men før det synes jeg vi kan kose oss med dette kortet sammen. Det kom til oss helt fra Nederland altså..

Klikk på bildet bare, så kommer du fram. Lykke til!

VoooOOOOOFF!!!

Ikke rytmisk sportsgym akkurat...

Men jammen er jeg ganske akrobatisk :-) Spesielt når jeg får være med folka mine på tur. Vesterøya er jo et spennende område å utforske. Som her, da vi gikk nesten ut til Folehavna. At vannet er litt kaldt på denne årstida gjør ikke meg noe. Hvis du har lyst kan du studere hele badeseansen her...

Nydelige november

Midtveis i november og ingen snø... Så rart. Men fint og. Spesielt når jeg får bli med Stig-Tore og Bente på tur ut i skogen. I dag fant vi et underlig gammelt hus som jeg selvfølgelig måtte utforske nærmere.

Forøvrig går vi på kurs to ganger i uka, jeg sies å være veldig flink. Får i hvertfall masse pølse som belønning hver gang og det er jo flott.

Kan snart både Bli og På plass veldig bra, i tillegg til sitt selvfølgelig. Er sju måneder gammel nå men den fryktede puberteten er ikke så vanskelig, hevder de jeg har rundt meg. Så da lever jeg vel opp til ryktet mitt som "utrolig snill og god da" :-)

Mitt møte med Morsken

Møt min nye venn Morsken! En liten kar, med et stort og romslig gemytt - som slett ikke levde opp til navnet sitt da vi fant tonen for første gang. Det skjedde ikke så langt fra Kjerringvik. Vårt vennskap må sies å være gammelt nytt når disse linjer kan leses. Morsken kan dessverre ha gått lei av å vente...

Håper likevel at han leser disse ordene. Han var et særdeles hyggelig bekjentskap som jeg gjerne pleier ytterligere omgang med. Hvis jeg er riktig heldig står han på døra en dag og spør om vi skal gå ut og leke... Du finner flere bilder av han og meg her.

Det er pinlig å måtte innrømme det, men jeg er avhengig av en viss teknisk support for å få oppdatert sidene mine. Slike tjenester er dessverre alltid så lett å få bestilt her i et travelt hus. Siden har derfor blitt liggende brakk en tid. I skrivende stund kan du gratulere meg med 7-måneders dagen. Vi får tro situasjonen bedres nå som vinteren banker på.

Jeg må visst også skjerpe meg litt, forresten. Forrige uke var Bente på teorikurs for å lære mer om hvordan hun skal lære meg å bli en hund etter hennes og Stig-Tores behag.. Hun kom trallende hjem fra kvelden på Oslo hundeskole, så jeg regner med at hun tror vi skal lære litt av hvert i ukene som kommer.

Vi får nå se. Jeg skal være med på kurs første gang i morgen. Lover å fortelle mer om hvordan jeg synes dette er..

Kveldsklem fra

Yo-Yo

Nytt bad

Og ny badehjelper. Så flott :-)
Etter å ha vegret meg en stund har jeg omsider avfunnet meg med situasjonen. Vi må visst alle vaske oss en gang i blant. I kveld var det Stig-Tore som sørget for at jeg ble ren nok til å sendes bort.
For jøje meg - i morgen skal jeg besøke Berit i Larvik. Og der skal jeg være hele tiden mens mamma og pappa reiser til England på ferie. Anne og Roy kjenner henne, så jeg får tro det går bra. Men jeg hadde ærlig talt håpet at Bente og Stig-Tore hadde hatt lyst til å være sammen med meg litt lengre nå...
Kunne ikke jeg fått være med da? Nå ja. Jeg kommer jo til ei fin lita dame der jeg skal være og. kanskje det blir riktig så bra :-)
Dere skal nok få beskjed etter hvert. I mellomtiden må dere ha det fint.
Kjafs fra Yo-Yo

En vinner - både hjemme og ute :-))

Så er sommeren over og jeg har deltatt på en utstilling for første gang. Reiste til Kristiansand i helgen sammen med Anne og Roy. Tror du ikke jeg ble Best i rase (BIR valp), to dager på rad! At dommerne mente jeg var den 3. og 4. beste valpen i gruppen min er heller ikke til å kimse av. Er det noe rart menneskene mine jublet høyt? Nå ja. Humret litt fornøyd i skjegget jeg og da, hehe..
Vi har, som dere sikkert har forstått, hatt noen travle ferieuker. Det ble jo veldig fint turvær, så inneaktiviteten blogskriving havnet dessverre ikke spesielt høyt på prioriteringslisten. Men nå er vi i gang igjen. Startet med å legge ut de første bildene fra ferien (trykk på lysbildene til venstre på siden). Resten kommer snart.
Denne uka er jeg fortsatt hos Anne og Roy på besøk, har fått beskjed om at Bente og Stig-Tore savner meg veldig. Gleder meg til å se dem igjen jeg også, men lurer fælt på det dressurkurset de skal ta meg med på. Der skal det nok bli liv! Lover å sende rapport.
Bjeff!

En ekte Ulabrand

Skipshunden melder: Første stopp Ula.
Her måtte jeg hilse på Ulabrand, den vidgjetne losen som reddet så mange sjøfolk i nød.
Satte så kursen mot Bamblekysten og hytta til Kalle. Her møtte jeg Simba igjen og vi har både kjørt gummibåt sammen og gått lang, fin tur. Sol og sommer i hele dag. Deilig!

Rørende aktivitet

Her er jeg som dere ser i farta igjen. Etter å ha beundret Kazan og de andre agilitymestrene skulle det bare mangle om ikke jeg også skulle løpe i rør. Ingen fare det vel? Litt rar lyd inni der, men denne lekeplassen i nabolaget har jeg jo gått forbi mange ganger, så egentlig var det bare kjekt å kunne utforske den litt nærmere.

Matmor og -far sto i hver sin ende og heiet på meg. Snodig å se, sikkert. To store, voksne mennesker som står og roper inn i hver sin ende av et rør... hehe. Mye rart jeg får dem til å drive med du.

Til helgen skal jeg visst få treffe den ordentlige matmoren og -faren min. Det gleder jeg meg til. De skal på utstilling her i byen og jeg er helt sikker på at det er mye morsommere å være med på for meg enn det bryllupet som Bente og Stig-Tore skal i. Der hadde jeg sikkert måttet være ganske så stille - kjempeleeeenge! Kjekkere da å treffe hundrevis av andre hunder da gitt :-))

God helg!

Ren ulykke

Har du dusja noen gang?

Det har jeg og.. Flere ganger til og med.
Men fortsatt er det for meg en svært spesiell opplevelse å skulle bli dytta inn i dusjen sammen med noen. I går kveld ble begivenheten til og med fotografert. Du ser kanskje at humøret ikke er helt på topp?

Mitt besøk i det våte element varer heldigvis ikke lenge, og etterpå er det kjempedeilig å hive seg rundt. På golvet, i kørja eller i buret mitt. Ellevillt farer jeg omkring, ren som en nyfødt valp.
Livet er likevel ganske herlig :-)

Opptatt på rekruttskole - puh!

Etter fem trivelige uker med bare kos og stell har menneskene mine brått bestemt seg for å gjøre noe drastisk. De har satt meg på det de kaller rekruttskole - dvs at jeg ikke lenger får gjøre som jeg vil. For et sjokk! Og jeg som fortsatt er rekonvalesent. Kan du forstå at de har samvittighet til å begynne å kreve noe av lille meg...?
Dette er nemlig ikke noe opplegg for puslinger. Plutselig må jeg sitte og vente på "Værsågod" hver gang vi skal gjennom en dør. Samme prosedyre er innført ved matbordet. Det er i tillegg slutt på alle former for biting, også den lille kosenappingen i hendene som jeg synes er så god. At jeg noen ganger går for langt, så de hyler av smerte, er vel bare morsomt? Hmmm..
I natt ble jeg kastet ut av soverommet deres også. Måtte ligge og kikke inn på dem gjennom døråpningen. Jammen har de gitt meg noe å tenke på. Blir så forfjamset av alt dette at jeg av ren utmattelse sover på matmors kontor - hele dagen. Skjønner ikke hvorfor hun og Stig-Tore smiler så fornøyd?
Bjeff!

Blir stadig bedre

De små rosa tablettene virker og jeg blir i stadig bedre form. Har vært med Bente og Stig-Tore på båttur i helgen igjen og det liker jeg godt. Vi besøkte først Simba på York. Hun er ei godt voksen dame, men svært hyggelig mot meg. Skjønt det hender hun freser litt, hvis jeg maser og hopper for mye på henne. Lørdag reiste vi til Gokstadholmen igjen. På veien dro vi innom Lindholmen, der jeg blant annet fant en død fugl jeg kunne erte matmor med. Hun hadde vært så dum å slippe meg løs litt, sikkert for å være snill. Men jeg kunne jo ikke gi slipp på et så herlig bytte med en gang. Det ble nesten som å leke sisten... hehe. På Gokstadholmen var det som vanlig veldig trivelig. Lammene som bor der ute knerter små brune perler hele tiden, så jeg finner sukkertøy over alt. At ikke menneskene mine forstår at også små valper har behov for lørdagsgodterier går langt over min forstand. Ellen og Svein var der også, uten Morris dessverre. Vi tok følge tilbake til Sandefjord. Det rumla litt på veien, men jeg finnes ikke redd sjøsprøyt, så alt i alt har jeg hatt en super helg.
Yo-Yo

Jippii! Medisinene virker

Godt nytt fra sykesenga; medisinene virker og jeg er atter i full sving med å gjøre hyss på matmors kontor. Jeg klarer ikke å gå så langt ennå, etter et par hundre meter sier det stopp. Da verker det så infernalsk i leddene mine at noen må bære meg hjem. Men humøret på topp og jeg spiser, sover, bærsjer og tisser som jeg skal. Den verste forskrekkelsen har m.a.o. lagt seg. Nå venter vi alle spent på hva blodprøvene vil vise. Det var forresten ikke noe gøy å ta dem. Jeg sa fra ganske ettertrykkelig at dette ville jeg ikke ha noe av, men damene på Din dyreklinikk vant den kampen... Lumpent gjort altså!

Auu...

Er litt lei meg i dag. Fikk så vondt i kroppen i går at jeg måtte besøke veterinærene mine. Jeg liker dem godt og pleier å spankulere ganske stolt inn på den fine klinikken. Men i går måtte jeg bæres inn, det sier litt om hvor syk jeg følte meg. Doktordamen puttet noen rare metallklær på seg selv og matmor før hun røntgenfotograferte meg. Fra alle bauer og kanter, kan jeg vel si, uten at de fant noe galt. Jeg måtte ta tempen flere ganger i løpet av kvelden også, fysj for noe fanteri! Før jeg reiste hjem fikk jeg to sprøyter; dyrlegen lurer visst på om jeg er syk fordi jeg har blitt bitt av flått. Har nå sovet godt i natt, takket være et smertestillende middel. Antibiotikaen i den andre sprøyta skal visst hjelpe meg til å bli kvitt borreliosen jeg evt kan ha fått. Håper blodprøvene jeg skal ta i dag kan fortelle oss noe mer om hvorfor jeg er så syk. Dette er nemlig ikke noe moro... klynk!

Travle dager, til sjøs og på land

Heisann

Håper dere har det like fint som meg. Her i Sandefjord skjer det masse hele tiden, så jeg er nærmest nødt til å bli et sosialt lite dyr. Bilder fra alt jeg opplever legges ut fortløpende, menneskene mine er visst mer opptatt av å fotografere enn å skrive for tida. Noen av matfars bilder ligger forresten på denne adressen :-)

Jeg kan jo kjapt repetere hva jeg har vært med på den siste uka:

• Vært på fest, bådei Kodal og på kystlaget. Et 50-årslag og en 70-årsfeiring. Og så besøkte jeg en hundekonkurranse der Kazan, den forrige hunden til matmor, deltok. Jammen kan vi firbeinte bli flinke. Noen hoppet høyde, andre løp i tunnell. Og så husket de på vipphuske, før de løp slalåm. Lurer på om noen kommer til å øve på slikt med meg jeg?



• Besøkt Bjørkelangen. For å komme dit måtte vi ta en stor ferge. I følge Bente var jeg veldig snill på turen. Sov hele veien fra Sandefjord jeg. På Bjørkelangen fikk jeg hilse på kuene til Ingunn. De var kjempestore! Når de nærmet seg satte jeg meg først pent bak matmor. Men så forsto jeg at de var like snille som alle andre jeg møter. Rakk å lukte litt på dem før vi kjørte videre til Lierfoss. Der møtte jeg Isi, Hildes hyggelige fuglehund. Vi lekte skikkelig, jeg tror aldri jeg har rulla meg rundt med ei dame som har så lange labber. Så gikk vi tur sammen og da fikk jeg se mange store hester. Denne gang fant jeg ut at det var tryggest å holde seg litt avstand. Jeg er jo ikke redd. Bare smart!



• Vært med Bente på jobb. Litt kjedelig etter hvert, det kontoret, så denne gang showet jeg litt. Så mye faktisk, at hun til sist ga opp og tok meg med hjem. He. he..



• Vært på fest på Bua i Ormestadvika. Her møtte jeg nok en gang masse trivelige folk. Og så Frøya da, min yndlingsdame fra Mosserud. Jeg burde kanskje ikke røpe slikt, men det altså ingen jeg kan kline så heftig med som henne. Hun liker nok meg litt også, for når jeg tok en tur ombord i Mia for å sove litt sto hun jammen og ropte på meg fra brygga.



• Så fikk jeg endelig også være med Mia på tur. Mia er båten til matfar og der er det visst meningen at jeg skal tilbringe nesten hele ferien, så dette er et område jeg har vært veldig spent på. Det har nok menneskene mine også, men oppholdet ombord ble jo en veldig trivelig opplevelse for oss alle. Jeg sov både om natten og hele veien rundt fra Ormestadvika til Sandefjord. Ingen sak å være båthund vel?

Nei, nå får det være nok for denne gang. Vi må jo ta noen turer ut i skauen innimellom og. Jeg er altså en svært reinslig hund, så på dette området gir jeg meg ikke. Noen ganger må jeg riktignok bite litt i menneskene mine for å få dem til å forstå hva jeg vil, men det må man vel bare regne med. De er jo ikke hunder!

Yo-Yo

Hos mor

Hei
Det er så stille her uten deg. Ingen skal tisse og bæsje og ingen går til angrep på sandalene mine. Du er savnet Yo-Yo! Jeg skla prøve å ligge unna godbitene dine!

Ny dag - nye muligheter

Har jobbet hjemme i dag, sammen med matmor. Det var litt kjedelig, så jeg har faktisk sovet det meste av dagen. Men i kveld kom jeg meg heldigvis ut en tur. Var med ned til slippen og tok i mot matfar når han kom kjørende med Mia. Litt skummelt var det jo når det store dyret la til kai. Men jeg satt stille og fulgte med, akkurat som de ba meg om.
Senere hørte jeg at de snakket om at jeg skulle få være med den båten i sommer. Nesten så jeg gleder meg til ferien allerede...

Unna vei - her kommer jeg!

Og det i en fart som gjør flere enn meg svimle :-) Til min unnskyldning skal sies at jeg sover det meste av dagen - og natta. Ikke så rart at jeg må gjøre verden kjapt den korte stunden jeg er våken vel?

Hvem jeg er? En liten wheatenvalp som elsker tepper, tauverk og sauemøkk. Fingre, tær og knær er heller ikke verst. Båtturer med redningsvest. Bente og Stig-Tore synes å forholde seg til prinspippet "Den skal tidlig krøkes...", så jeg har allerede fått oppleve litt av hvert. Gått på kafé, for eksempel. Og vært på besøk på Slippen (les Gokstad kystlag). Turer i skogen har det også blitt. Og mange turer ut på plenen.

Jeg får masse skryt, hele tiden. Og for de underligste ting. Hvem skulle vel trodd at folk ville juble hver gang jeg tisset eller bærsjet på plenen? Det er mer forståelig at de roser meg når jeg frivillig blir med inn i dusjen for å vaske vekk den deilige kumøkkomposten de har puttet i blomsterbedene sine. For det er jo ikke noe morsomt, egentlig!

Jeg har det som dere forstår ganske travelt i min nye tilværelse her i Sandefjord, så det blir nok mer å skrive om i tida som kommer. Men nå kutter jeg ut for i dag, begynner å bli tid for kveldsmat antar jeg.

Vi vofses!