Etter fem trivelige uker med bare kos og stell har menneskene mine brått bestemt seg for å gjøre noe drastisk. De har satt meg på det de kaller rekruttskole - dvs at jeg ikke lenger får gjøre som jeg vil. For et sjokk! Og jeg som fortsatt er rekonvalesent. Kan du forstå at de har samvittighet til å begynne å kreve noe av lille meg...?
Dette er nemlig ikke noe opplegg for puslinger. Plutselig må jeg sitte og vente på "Værsågod" hver gang vi skal gjennom en dør. Samme prosedyre er innført ved matbordet. Det er i tillegg slutt på alle former for biting, også den lille kosenappingen i hendene som jeg synes er så god. At jeg noen ganger går for langt, så de hyler av smerte, er vel bare morsomt? Hmmm..
I natt ble jeg kastet ut av soverommet deres også. Måtte ligge og kikke inn på dem gjennom døråpningen. Jammen har de gitt meg noe å tenke på. Blir så forfjamset av alt dette at jeg av ren utmattelse sover på matmors kontor - hele dagen. Skjønner ikke hvorfor hun og Stig-Tore smiler så fornøyd?
Bjeff!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Høyt og lavt
Jeg fyker omkring som aldri før. En dag i Lier, for å sjekke ei dame til og få sommerklippen, en dag på prestegården i Våle, der jeg møte...
-
Det er høst! Skumle skapninger med klør har inntatt huset. Heldigvis er det ikke lenge de krabber rundt. De havner oppi en stor kjele og bli...
-
Se nøye på den dama jeg legger ut bilde av snart. Et usedvanlig nydelig og trivelig eksemplar av arten Eurasier, ikke san... -
Hei Yo-Yo. Jeg møtte en syngende hund i dag. Han sang så pent at jeg ble helt rørt. Tenkte på deg.. Han sa forresten at jeg skulle hilse. Ka...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar