Etter fem trivelige uker med bare kos og stell har menneskene mine brått bestemt seg for å gjøre noe drastisk. De har satt meg på det de kaller rekruttskole - dvs at jeg ikke lenger får gjøre som jeg vil. For et sjokk! Og jeg som fortsatt er rekonvalesent. Kan du forstå at de har samvittighet til å begynne å kreve noe av lille meg...?
Dette er nemlig ikke noe opplegg for puslinger. Plutselig må jeg sitte og vente på "Værsågod" hver gang vi skal gjennom en dør. Samme prosedyre er innført ved matbordet. Det er i tillegg slutt på alle former for biting, også den lille kosenappingen i hendene som jeg synes er så god. At jeg noen ganger går for langt, så de hyler av smerte, er vel bare morsomt? Hmmm..
I natt ble jeg kastet ut av soverommet deres også. Måtte ligge og kikke inn på dem gjennom døråpningen. Jammen har de gitt meg noe å tenke på. Blir så forfjamset av alt dette at jeg av ren utmattelse sover på matmors kontor - hele dagen. Skjønner ikke hvorfor hun og Stig-Tore smiler så fornøyd?
Bjeff!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Høyt og lavt
Jeg fyker omkring som aldri før. En dag i Lier, for å sjekke ei dame til og få sommerklippen, en dag på prestegården i Våle, der jeg møte...
-
Se nøye på den dama jeg legger ut bilde av snart. Et usedvanlig nydelig og trivelig eksemplar av arten Eurasier, ikke san... -
Heisann Håper dere har det like fint som meg. Her i Sandefjord skjer det masse hele tiden, så jeg er nærmest nødt til å bli et sosialt lite... -
Ihelga tok vi en tur til Hølen i Vestby. Der traff jeg på en liten energibunt som het Cornelius. Han skulle være av en fornem hollandsk g...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar