For livets glade gutter..

Nå synes jeg det var på tide med en liten oppdatering. For det er vel mange der ute som lurer på hvordan det går? For å ta det viktigste først: Med meg står alt meget bra til! Ikke ante jeg at det skulle bli så kult med kurs...

Tøff skolestart

Terapihundskolen begynte i helgen. Og etter å ha vært på skolen i to dager må jeg innrømme at jeg er litt skremt. Skal jeg virkelig gjennom alt dette? Og mere til? Uryddige vesle meg? Matmor er visst også litt i stuss. Jeg syntes jeg hører et sukk nå og da. Men for det meste skryter vi av alt det morsomme vi opplevde i helgen.

Jeg skal på kurs. Jess!

Har du hørt om dyreassistert terapi? Det hadde ikke jeg heller, før Bente kom tilbake fra England nå i vår. Hun hadde overvært et hundebesøk på det sykehjemmet der hun jobbet og var alldeles i fyr og flamme. Så fant hun ut at en organisasjon ved navn Nodat har startet noe liknende her i Norge. De holder også kurs for å utdanne nye ekvipasjer.

Dermed var vi i gang. 

Vått i vått fra Stryn til Strømstad

Sokker i Stryn.

Sjøfarere i Strømstad

Hei! Her er jeg igjen - etter å ha opplevd masse som jeg ikke har rukket å blogge om. Det har nemlig vært hektiske dager for en firbeint sjel. Vi har fartet langt, om ikke til så mange steder. Jeg har blant annet vært med Stig-Tore og Bente for å jobbe med den nye hytta i Stryn (nå ja, jeg lå mest under hytta og slappet av da... hehe).