For å ta det siste først; Det er ikke enkelt å være den ene av to haner i ei kurv svært løpende tisper. Spesielt når du må tilbringe en hel søndag inne i det samme klasserommet som dem...
Nåja. Det gikk visst ikke så mye bedre ute. I følge matmor Bente hang snuta mi fast i bakken. Ørene fungerte ikke. Øynene brukte jeg bare til å kikke etter jentene. Og ferten av dem fikk jeg fra alle kanter - hele tida!
Det var derfor ikke så mye vi fikk øvd inn i dag, Bente og jeg. Først på slutten av dagen fikk jeg til å slappe av - og da var vel matmor så utslitt at hun ikke klart å utnytte situasjonen.. hehe.
Det er når frustrasjonen fyller meg på grunn av slike ting at det gjør ekstra godt å tenke tilbake på besøket ved Bugården eldresenter. For her gjorde vi heldigvis et godt inntrykk (tror jeg.. ). Et trettitalls frammøtte klappet og klappet, både på meg og i hendene. Vi lekte gjemsel og jeg hilste høflig på både den ene og den andre. Vi fikk mange nye venner og skal tilbake allerede neste uke for å være med turgruppa ut. I slike stunder synes jeg heldigvis at skolen er verdt alle strabaser og mer enn det. Jeg håper faktisk at Bente får litt bedre tid snart, så vi får øvd inn alt vi ikke kan. Vi skal jo en dag opp til eksamen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar