Lenge borte - snart onkel:-)

Så har jeg dratt hjemmefra på egenhånd igjen. Skal være med Roy og Anne på flere utstillinger. Det blir kjempespennende! Begynner jo å få litt trening, men jeg forstår jo at jeg fortsatt er å betrakte som en novise i dette faget. Godt å være sammen med garvede folk da.

Folkene mine hjemme i Sandefjord kunne forøvrig fortelle meg en hyggelig nyhet før jeg dro. De har det selvfølgelig kjempetøft når jeg er borte.. hehe, men nå kan både de og jeg nyte nyheten om at jeg skal bli onkel.


















I august vil denne søte lille senoritaen ved navn Zelanda ankomme Norge. En knusbedårende eventyrprinsesse av typen Spansk vannhund. Som dere ser hun har allerede lært seg å flørte med fotografene. Og det må hun jammen kunne også, skal hun trives i denne familien. Jeg gleder meg veldig til å treffe henne. Men først altså: Litt utstillingsjobbing. Nyheter følger fortløpende.

To BIR og en sykkel

Heisann. Lenge siden sist nå. Og det er ikke så rart, for her skjer det jo noe hver bidige dag. I helgen fikk jeg for eksempel endelig lov til noe jeg har mast om lenge: Å dra på guttetur til Kristiansand med Roy.

Husker dere hvordan det gikk sist jeg besøkte denne sørlandsbyen? Det gjør jeg og. To BIR ble det på meg der i fjor. Så jeg må innrømme at det var med noen sommerfugler i maven jeg entret ringen igjen. Men under Roys trygge ledelse klarte jeg brasende en gang til. Jeg kunne faktisk bringe med meg gaver hjem til Stig-Tore og Bente søndag kveld; en blå kopp av keramikk og en krystallvase. De bryr seg jo egentlig ikke om utstillinger, sier de. Men jeg tror jeg så to ganske stolte mennesker smile til hverandre den kvelden likevel :-)

De har forresten bestemt seg for at jeg omsider er stor nok til litt av hvert nå. I går fikk jeg være med på sykkeltur for første gang. Ikke så langt da - og  slett ikke fort. Men du, så moro! Vanligvis må jeg jo dra på disse trege menneskene mine. Nå var det de og dette sykkeldyret som holdt farten oppe. Gjett om jeg skal prøve dette igjen!

Vofs!